Lenge hadde jeg vandret på denne skogens stier, da en kraftig storm kom over meg.
Vindene blåste opp blant trekronene og skyer samlet seg raskt i nord.
Trenger ly
før regnet kommer...
Lite viste jeg hvor jeg skulle søke, og trærnes kroner er
sparsommelig skydd. Så jeg fortsatte videre,
litt raskere en før, og se! Mellom tretoppene skimtet jeg et flakkende lys.
Mon tro hvem som holder hus her i ødemarken?
Da jeg kom nærmere kunne jeg skille ut konturene fra mørket.
På en klippe stod et høyreist,
noe vaklende, tårn. Ytterst på klippens kant.
Og en sti førte dit opp langs klippens side.
Høyt oppe brant lyset jeg hadde sett. Der var antagelig et vindu som lyset skinte ut fra,
for vinden var nå så sterk at ingen ild kunne leve ubeskyttet.
Ivrig etter å komme i ly, og forhåpentlig finne en gjestfri eier,
i dette merkelige tårn, klatret jeg stien til tårnets dør.
Men da jeg banket på var det ingen som svarte og når jeg atter
banket på gled døren opp.
Av seg selv.
